Lær om samtykke og etiske lover

May 9, 2023

Det ganske enkelt: Vår forretningsmodell, ditt og mitt personvern er truet av amatører, som tror, at de uten tillatelse eller foranledning kan bruke, og selge informasjon om kundene som de vil. Da tar de feil.

Av: Førstelektor Gorm Kunøe

Slike amatører viser ofte at de er mest interessert i å begå kriminalitet. Og resultatet for deg og selskapet du representerer blir, redusert lønnsomhet, et skadet varemerke og tillit i markedet. 

 

Det er ganske naivt å tro, at dersom en leverandør åpenlyst misbruker direktesalgsbransjens tillitsbaserte forretningsmodell, vil ikke kundene oppdage det.

 

Det er feil. Mange interesserer seg: Kundene som får uventet kommunikasjon med selgere de ikke kjenner, pressen lever av slikt misbruk, sosiale media fylles med slikt, konkurrentene og Forbrukerrådet interesserer seg levende for kundene dine. For å nevne de viktigste.

 

Hva krever samtykke?

Foretar kunden en enkel handel «over disken» med deg, trenger du ikke samtykke. Men vil du ta imot og lagre kundens personlige data må du ha samtykke til det.

 

Den som registreres må få informasjon og vite, at hun/han er registrert, og hvorfor hun/han registreres.

 

Har leverandøren fått en ny, god ide til salg og markedsføring, og vil bruke kundenes data til et nytt formål, ja, da må det et annet og nytt samtykke til.

 

Informasjonen om kunden må lagres på en sikker måte, og det skal være enkelt å finne ut hvilket samtykke hører til hvilket formål. Den registrerte har lov til å få innsyn i de personopplysninger som er samlet inn om vedkommende. Og den registrerte kan uten videre trekke sitt samtykke tilbake og forlange å få slettet de personlige opplysninger leverandøren har lagret.

 

Firmaet med kundekontakten er «behandlingsansvarlig» for den lovlige og rette databehandling av kundens personopplysninger. Vær klar over, at ansvaret for kundens data ikke kan skyves over på en ekstern IT-bedrift, som tar seg av den praktiske delen av databehandlingen. 

Forordningen, kravene til samtykke og personvernet

Forordningen i «Lov om personopplysninger» er interessant lesning. I avsnitt 70 står det:

«Dersom personopplysninger behandles med henblikk på direkte markedsføring, bør den registrerte, uansett om det dreier seg om innledende behandling eller viderebehandling, ha rett til når som helst og gratis å protestere mot nevnte behandling, herun-der profilering så lenge dette er knyttet til direkte markedsføring. Den registrerte bør uttrykkelig gjøres oppmerksom på denne retten, og informasjonen bør presenteres på en tydelig måte og atskilt fra all annen informasjon.»

Forordningen har klare regler spesielt for direktemarkedsføring. Ofte må man som kunde lete lenge på leverandørens webside for å finne stedet, der man kan melde seg av eller reservere seg mot mer påvirkning. Det er jo litt rart, for kunder som ikke vil være kunder lenger, bør man ikke ønske å ha. «Tvangskunder» har kun det offentlige.

Kravene til samtykke er ifølge forordningen i personverndirektivets artikkel 4:

«Et samtykke er enhver frivillig, spesifikk, informert og utvetydig viljesytring fra den registrerte, der vedkommende ved en erklæring eller en tydelig bekreftelse gir sitt samtykke til behandling av personopplysninger som gjelder vedkommende».
Gorm Kunøe
Førstelektor

Samtykket må altså leve opp til samtlige kriterier i definisjonen. Det holder ikke med «så godt som frivillig», «ganske generelt» eller «noe informert». Og det er kundens syn og forståelse som er viktig. Her er det lett å gå feil, for de fleste kunder oppfatter forskjellig.

 

Noe som den ene kunde begriper kan være ubegripelig for en annen.  Derfor må leverandørens kommunikasjon være enkel, forståelig og krystallklar. Kunden må personlig krysse av. Det betyr, at forhånds-utfylte felter med «JA, TAKK» er ulovlige.

Her er mine tre trinn til å få AKSEPT for samtykket:

Kan en leverandør vise til, at disse tre trinn har vært gjennomført riktig, er det vanskelig å forfølge et samtykkeproblem juridisk.

 

Utgangspunktet for leverandørens lagring og behandling av kundedata er kundens personvern, og at det er et lovlig grunnlag for å behandle slike personopplysninger.

Avtalegrunnlaget må være i orden

Det gjelder om du senere skal bruke noe som helst av dine kunders personlige data. For eksempel «navn» og «adresse», til å levere det kunden har bestilt og lagrer informasjonen, må du ha kundens SAMTYKKE til det.

 

Har du behov for mer informasjon, som «kjønn», «alder» og diverse «preferanser» for å gjøre din markedsføring mer individualisert og personlig, må du ha et annet samtykke.

 

Det er ikke bare å kjøre i vei, og tro at kunder som har gitt sitt samtykke for noe – så gjelder det for alt og at det er fritt frem å kommunisere om alt mulig. Sette sammen informasjon og aldri spørre kunden igjen. Glem det.

 

Du må kunne samle inn samtykker for forskjellige formål og lagre dem sikkert. De som har svart deg, kan trekke tilbake sitt samtykke når det passer dem. Vet du ikke at det eksisterer forskjellige former for samtykke, er du kriminell om du mailer eller sender fine tilbud i mail eller post. Så her er det noe å være oppmerksom på.

Samtykker kan være «guld» verdt

Riktig anvendt kan samtykket være det nye «gull» i salg og markeds-føring. Markedsføring og direkte salg blir stadig mer digitalisert og avansert. Ikke kun for de etisk bevisste. Men også for de som kan regne ut, hva en tapt kunde koster.

 

Det store nye er kunstig intelligens (AI), som setter sammen forskjellig informasjon til nye måter å komme tett på kunden. Hvor godt man lykkes med det kan diskuteres. Men her er et felt, hvor vi må ha øyne og ører åpne.

 

Så hva gjør den kloke direkteselgeren (og direktesalg medlemsbedriften)?

 

  • For det første må man ha et såkalt «behandlingsgrunnlag». Det betyr hvilke lovlige grunner du som leverandør har for å behandle personopplysninger i det hele tatt. For eksempel et varekjøp eller returrett, som krever persondata ut over en innbetaling.

 

  • For det andre må leverandøren forstå at hvert nytt formål hun vil anvende persondataene til endrer «behandlingsgrunnlaget». Det vil si, et nytt, annerledes prosjekt overfor kundene betyr et nytt samtykke.

 

Ønsker kunden å trekke sitt samtykke, er leverandøren forpliktet til å slette de data hun har på kunden. Og bekrefte at så har skjedd.       

 

Innhenting av samtykker kan være en glimrende og relevant måte å komme i dialog med kunden på. Ved å vise at vi bryr oss, at vi er seriøse, at vi tenker på kundens personvern, og at vi er oppdatert på den seneste lovgiving.