Mye er lov – men ikke alt

Lover, regler og forordninger. Det er mye å forholde seg til for å være sikker på å følge de offentlige krav. Da er det godt å få god informasjon.

Anne Kristin Sommer fra Mattilsynes var en av de som stilte opp på Direktesalgsforbundets årsmøte denne uken. Sommer jobber spesielt med kosttilskudd og påstander knyttet til disse.

– Regelverket kan være komplisert, men det er til for å sikre riktig og korrekt handel både for selger og kunde. Reglene finnes i påstandsforordningen og kostholdsforskriften, sa hun.

Dagligtale som villeder

Uttrykk som bedre enn, sunnere enn, mindre enn – må kunne dokumenteres. Det er normer og regler for slike argumenter som gjelder alle nærings- og helsepåstander, samt merking med ulike symboler. Det er ikke lov å bruke medisinske påstander om næringsprodukter.

– Forklar?

– Som hovedregel er ernæringspåstander tillatt dersom de er oppført i vedlegget til forordningen og er i samsvar med vilkårene i forordningen (art 8 pkt 1). Når det gjelder sammenlignende påstander, kan de bare foretas mellom næringsmidler i samme gruppe, sa hun og utdypte slik:

– Forskjellen i mengden av et næringsstoff og/eller energiinnhold skal angis, og det skal gjelde samme mengde av næringsmiddelet – heller ikke bare egne produkter.

– Står det på emballasjen at noe er «godt for magen», skal det samtidig stå hvorfor – og «hvorfor» må være en godkjent påstand, sa Anne Kristin Sommer.

– «Nå med mindre sukker» er en annen påstand. Mindre enn hva? En sammenligning må være med tilsvarende varer på markedet. Derfor kan man heller ikke sammenligne varer som normalt selges i utlandet, med varer i det norske markedet.

I dette tilfellet, dersom produsenten virkelig reduserer sukkerinnholdet, skal det være en reell reduksjon som endrer produktet. Det er begrenset hvor lenge påstanden kan brukes.

– Alt skal være skikkelig dokumentert – man får aldri lure forbrukeren, la hun til og presiserte at personlige påstander ikke er å anse som dokumenterte påstander.

Det siste gjelder for eksempel kjendiser som anbefaler ulike ting basert på påstander – og deres egen «kjentfaktor».

– Det som har en god virkning, har ofte også bivirkninger, presiserte hun. Derfor er det en ballansegang mellom helserelaterte midler – og legemidler. Det kan også være vanskelig å se forskjell mellom plaseboeffekt og reell effekt.

Forhåndsgodkjenning

Mattilsynet har omfattende informasjon på sine websider. Mye består av regler og forordninger som er EU harmonisert, og de kan være vanskelig å forstå. (se: www.mattilsynet.no)

– Mattilsynet godkjenner ingen ting, men vi gir veiledning sa hun, og avsluttet med anbefale leverandører å ta kontakt via Mattilsynets lokale distriktskontor for å få informasjon.

PS: Fagdirektør hos Forbrukerombudet, Tonje Skjelbostad, holdt også foredrag denne dagen – det kan du lese mer om i neste utgave av Direktesalgsforbundets nyhetsbrev.