Nye metoder, krever ny lov

Handelsmønsteret endres raskere enn tidligere. Mer kjøpes og leveres på nettet – også over landegrensene. Derfor må angrerettloven også endres.

– Det stemmer – nå endres loven. Hovedgrunnen er at handelen over landegrensene øker kraftig. Derfor trenger vi tilnærmet de samme regler i alle EU og EØS landene. Det er en vanskelig lov
sa Cecilie Asak Oftedahl. Hun er juridisk rådgiver i Forbrukerrådet og holdt foredrag under de Skandinaviske DF dagene.

– Det er viktig at både forbruker og selger har forutsigbare regler å forholde seg til – og at vi kjenner disse godt, sier Jan-Fredrik Torgersen i Direktesalgsforbundet.

Den reviderte – og EU-tilpassede loven ble vedtatt i Stortinget før representantene dro hver til sitt for sommeren. Samtidig ble den gamle loven opphevet.

– Loven har også fått et nytt navn. Nå er det «Lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler» som gjelder… Det betyr samtidig at lovens anvendelsesområde utvides til å omfatte noen flere salgssituasjoner, fortalte Cecilie Asak Oftedahl.

Hun trakk frem to eksempler.

– Hvis forbruker inngår avtale ved en salgs bod utenom de faste forretningslokalene og må inn i butikken for å gjennomføre betalingen, er det like vel å anse som handel utenom fast utsalgssted. Også når det gjelder fjernsalg – avtaler som inngås uten at partene er fysisk tilstede samtidig, utvides forbrukerrettighetene. Det kan være telefon, Internett – eller fjernsyn, forklarte hun.

Utvidet opplysningsplikt

I den nye loven holder det ikke at forbeholdene i salgsvilkårene står på kvitteringen – de som skal kjøpe godta før avtale inngås.

– Tiden da man bare kunne krysse av, er også forbi. Ved telefonsalg er forbrukeren ikke bundet med mindre selgeren har gitt tilbudet skriftlig og kjøperen har akseptert det, forklarte Cecilie Asak Oftedahl.

På norsk i Norge

Den nye loven har også unntak fra angreretten som tidligere, men det nye er at forbrukeren skal ha mer omfattende informasjon og opplysninger enn tidligere.

– Det kan være varer som forringes eller foredles raskt, fullførte tjenester som forbrukeren vil ta i bruk før angrerettsfristen er ute – eller spesialbestillinger som for eksempel skreddersydde gardiner eller personlig bunad, fortalte Cecilie Asak Oftedahl.

Den nye loven slår også fast at opplysninger skal gis på norsk, unntaket er dersom markedsføringen ikke er rettet mot norske forbrukere.

Hun opplyste også at departementet nå vil lage et standard angrerettskjema som forbruker skal motta når avtale er inngått. Dersom den handlende fyller det ut riktig, er oppfyllingsplikten oppfylt.

Forbrukerrådet lager en elektronisk veileder rettet mot næringsdrivende. Det er Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet som har tatt initiativet til denne. Det kommer også en veileder fra EU-kommisjonen.

To forskjellige organ

Forbrukerrådet så dagens lys i 1953 for å gi myndighetene råd på vegne av forbrukerne. I dag er Forbrukerrådet landets største yter av fri rettshjelp – og svarer på over 100 000 henvendelser fra publikum hvert år. Hvert år kontakter fem prosent av norske husholdninger Forbrukerrådet.
Forbrukerrådet, som er finansiert over Statsbudsjettet, er en uavhengig interesseorganisasjon som bistår forbrukerne og påvirker myndigheter og næringsliv i en forbrukervennlig retning. Selv om Forbrukerrådet er statlig finansiert fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, er det fristilt politisk fra departementet. I Forbrukerrådet jobber det i overkant av 120 personer.

Forbrukerombudet

Forbrukerombudet er en offentlig myndighet som skal føre tilsyn med at de næringsdrivendes markedsføring og standard kontraktsvilkår er i samsvar med markedsføringsloven. Forbrukerombudet behandler ikke klager på varer eller tjenester, eksempelvis om forbruker har rett til å heve et kjøp. Forbrukerombudet får rundt 8500 henvendelser i året og prioriterer bestemte innsatsområder.