Betydelig styrking av personvernet

Det tok fire år med forhandlinger og behandling av Europakommisjonens forslag før det ble enighet om et nytt felles europeisk regelverk for personvern. De nye reglene vil få virkning fra 2018, også i Norge. – Regelverket er komplisert, og vi vil ønsker å utarbeide en bransjenorm for våre medlemmer, sier formannen i Direktesalgsforbundet, Jan-Fredrik Torgersen.

Reglene vil endre den norske personopplysningsloven. Individet vil få en mye sterkere rett til å få vite hva som er lagret av opplysninger om vedkommende, hvordan opplysningene brukes – men også en rett til å få vite hvem opplysningene er delt med. Bedrifter og organisasjoner vil måtte gi beskjed inne 72 timer til de som er rammet, hvis deres data blir hacket og kommer på avveie.

Dagens regelverk bygger på EUs personverndirektiv fra 1995. Slik teknologien har utviklet seg, betraktes det som utdatert i møte med nye personvernutfordringer knyttet til for eksempel sosiale medier, stordata og cloud-tjenester. Datastrømmene beveger seg fritt over landegrensene og servertjenester kan komme fra land langt fra vårt eget.

De nye reglene blir en forordning som skal innføres ordrett og uten endringer i hvert enkelt EU- og EØS-land. Men nasjonale tilpasninger vil være mulig på 50 ulike områder, men bare slik at landene kan innføre strengere regler.

Datatilsynets rolle

Det legges nå til rette for et bredt samarbeide mellom de ulike lands tilsynsmyndigheter, med felles overvåking.

– Det er ofte et spenn mellom det bedriftene ønsker, og det Datatilsynsmyndighetene mener er korrekt. Datatilsynet får nå større ansvar med dertil store økonomiske sanksjonsrammer. Det får en tydeligere rolle med å kontrollere at regelverket overholdes. Det er også verdt å merke seg at virkeområdet for reglene er vesentlig utvidet, slik at de også gjelder for virksomheter etablert utenfor EØS som overvåker eller tilbyr varer eller tjenester til EU-borgere, sier Eva Jarbekk, advokat hos Føyen Torkildsen. Hun er stortingsoppnevnt leder av Personvernnemnda og spesialist på området.

Får tilført ressurser

Hva så med ressurssituasjonen. Økt overvåking er krevende og ressurser har selvfølgelig har en kostnad. Spørsmålet går til direktøren i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon.

– Vi har fått 7,5 millioner i budsjettøkning, og det er jeg veldig fornøyd med bekrefter direktøren. Også han er positiv til den nye forordningen som gir Datatilsynet et utvidet mandat.

– Nå tror jeg nok mye vil fortsette som i dag. Det norske markedet og nasjonale aktører, både offentlige og private, vil være viktigst for oss. Vi får noen nye virkemidler og de nye næringsdrivende noen nye plikter, og det er positivt. Særlig bra er det at virksomhetene i større grad enn i dag må jobbe etter prinsippene for såkalt innebygd personvern, og at flere må konsultere Datatilsynet. Det er vinn-vinn for begge parter, sier Bjørn Erik Thon som Direktesalgsforbundet allerede har et svært godt samarbeide med.

Fremtiden er nå

Vi er definitivt på vei inn i en ny tid der det nye lovverket er tilpasset teknologiutviklingen. Det stilles blant annet krav til at vi ikke bare tar hensyn til de tekniske hjelpemidler som vi kjenner i dag – men i vurderinger av om f eks metadata er en personopplysning må vi også ta hensyn til teknologiske hjelpemidler som kommer fremover i tid, som vi altså ikke kjenner enda. Dette blir en stor utfordring.

Mer om dette i kommende utgaver av Direktesalgsforbundets nyhetsbrev.

Bilde: 

Eva Jarbekk er en av landets fremste eksperter på personvern. Her er hun sammen med Ove Vanebo, statssekretær i Justisdepartementet og Jon Wessel-Aas, styreleder i Den internasjonale juristkommisjon – norsk avdeling, under en diskusjon; Personvern etter Edvard Snowden.