Kjemper for urettferdig privilegium

Avisene er avhengig av telefonsalg hevder sjefredaktør Espen Egil Hansen i Aftenposten. Han frykter konsekvensene hvis det blir lagt strenge begrensninger på telefonsalg av avis- og magasinabonnement. Over to millioner nordmenn har reservert seg mot telefonsalg. I fjor mottok Forbrukerombudet 1159 klager på telefonsalg. 

Det er forbudt å drive telefonsalg til forbrukere som har reservert seg, men loven har unntak som regjeringen nå foreslår å stramme inn. Det gjelder både for veldedige organisasjoner, i etablerte kundeforhold – og aviser blader og bøker.

I et intervju med Dagens Næringsliv hevder sjefsredaktøren at strengere regler for telefonsalg vil kunne bety over 100 millioner kroner i tapte inntekter for Aftenposten.

– Vår beregning viser at for Aftenpostens del ville vi gå glipp av anslagsvis 20.000 avissalg årlig, sier Espen Egil Hansen. I tillegg mener han at strengere regler for telefonsalg vil gå utover muligheten til produktutvikling i mediene.

En upopulær salgsform

Frivillige organisasjoner er også blant de få som kan drive telefonsalg til sine innsamlinger.

– Det er opplest og vedtatt at telefonsalg er en upopulær salgsform. Folk flest svarer nei på spørsmål om de liker det. Derfor er det greit å se på reglene, som bør være like for alle. Unntakene har vi liten forståelse for, og støtter derfor en innstramming. Det er vanskelig å forstå hvorfor aviser, blader og bøker skal behandles annerledes enn resten av næringslivet, sier lederen av Direktesalgsforbundet Jan-Fredrik Torgersen.

Han trekker også frem ulike innsamlingsaksjoner til interesse- og veldedige organisasjoner. Ofte er dette helt på grensen til ren kommersiell virksomhet når egne ”call-sentere” beholder en stor del av inntektene, i form av provisjoner og gebyrer.

– Vi skulle gjerne sett en obligatorisk dokumentasjon av hvor stor del av de innsamlede midlene som når det endelige målet – og hvor mye som forsvinner til kommersielle innsamlingsaktører på veien. Mange har nok grunn til å føle seg lurt, sier Torgersen.

Ikke fritt frem

Også de frivillige organisasjonene har større krav på seg enn folk flest er klar over allerede før en eventuell innstramming – i alle fall ifølge lovens bokstav. Dersom det ikke foreligger et eksisterende kundeforhold som f.eks. en etablert fast giveravtale eller medlemskap, plikter organisasjonen å vaske sitt adresseregister mot Reservasjonsregisteret, slik det beskrives i markedsføringslovens §12.

Dersom det ikke foreligger en fast tilknytning, må det foretas en konkret vurdering av om det er naturlig med videre kontakt mellom forbrukeren og organisasjonen. Ved en slik vurdering er det er forbrukerens forventning som er avgjørende, ikke organisasjonens.

Vil ikke forstå

– Vi lager et nytt tilbud, og da er det veldig relevant å ringe og tilby det til eksisterende og tidligere lesere, sier sjefredaktør Espen Egil Hansen i Aftenposten. Han har tilsynelatende ingen respekt for at også aviser og forlag driver ordinær næringsvirksomhet.

Fagdirektør for e-handel og telefonsalg Tonje Hovde Skjelbostad i Forbrukerombudet går i rette med Aftenposten-redaktøren og hans støttespillere.

– Det er snakk om å respektere forbrukerens rett til å reservere seg. Det blir imøtegått av et hylekor fra et samlet næringsliv. Det er muntlig sagt, men treffende, sier Skjelbostad.

Og hun fortsetter:
– De hyler om at man da ikke kan ringe til eksisterende kunde, og at det vil være ødeleggende for dem. Det er en sannhet med modifikasjoner.

Lovforslaget som ligger på bordet innebærer også:

Samtykke kan ikke lenger gis i nettkonkurranser, kun direkte til hver enkelt aktør.

Det blir ikke lenger lov å ringe forbrukere bare fordi de allerede er kunden din.

Næringsdrivende vil fortsatt kunne kontakte sine kunder per telefon for å markedsføre nye varer eller tjenester, men kun dersom forbrukeren uttrykkelig har samtykket til dette.

– Det skal fortsatt være mulig å kontakte over tre millioner nordmenn, men de som har reservert seg, skal få slippe, påpeker Skjelbostad i Forbrukerombudet.

Kilder: Forbrukerombudets veiledning og Dagens Næringsliv