All handel må bygge på robust etikk

I alle typer etablerte medier og på nettsteder kan vi lese undersøkelser og påstander om det meste. Også vår bransje må være robust for å tåle kritiske blikk. Dårlig forretningsmoral er ingen bransjer tjent med.

Av: Torger Bjørnstad

– Det finnes ingen grunner til å imøtegå påstander om dårlig forretningsmoral når det selges varer og tjenester med et useriøst utgangspunkt. Det gjelder for alle bransjer og alle salgsmetoder. Derfor er reglene våre medlemsbedrifter og deres direkteselgere har forpliktet seg til å følge så strenge sier Jan-Fredrik Torgersen, lederen i Direktesalgsforbundet.

Reglene som forbundets medlemmer har forpliktet seg til å følge, regulerer blant annet til hvem og hvordan en selgerkontakt tas, hvilke salgsmetoder som kan benyttes, hvilken informasjon og dokumentasjon som skal gis ut, og hvordan eventuelle tvister håndteres.

Angreskjema setter standarden

Før kjøp skal selger gi opplysninger om varens viktigste egenskaper, totale kostnader med spesifikasjon av de enkelte elementer i totalprisen, angrerett, vesentlige avtalevilkår, selgers navn og adresse, samt hvor lenge tilbudet er gyldig.

Angrerettloven gir alle som har kjøpt en vare av en direkteselger en mulighet til å komme ut av et impulsivt kjøp, uten at de behøver å begrunne overfor selgeren hvorfor de vil gå fra kjøpsavtalen. Loven gir 14 dagers angrefrist, men fristen kan i visse tilfeller forlenges til 3 måneder, og i enkelte tilfeller til 1 år. Angrerettloven gjelder ikke for kjøp i butikk.

Selgeren gi opplysninger om fremgangsmåte og vilkår for angreretten på en klar og forståelig måte.

Det skal følge med et standard angreskjema med varen. Dette skal være ferdig utfylt av selgeren, og kan benyttes av kjøperen for å gi melding til selgeren om at angreretten benyttes. Kjøperen er imidlertid ikke forpliktet til å benytte angreskjema.

Omsetter for 1,8 milliarder

 – Vi er en betydelig bransje som har stort fokus på etikk. De 20 medlemsbedriftene sysselsetter mer enn 85 000 personer i Norge. Alle disse direkteselgerne er forpliktet til å følge våre felles regler, presiserer Jan-Fredrik Torgersen.

– Utfordringen med så mange selvstendige næringsdrivende som vi er i direktesalgsbransjen er at noen kan gå ut med udokumenterbare påstander som lover gull og grønne skoger. Spesielt dette med før- og etterbilder knyttet til kosthold er noe vi har slått hardt ned på, sier Torgersen.

Mediebildet har endret seg

– Vi har blitt et samfunn der det er enklere å nå ut med meninger og påstander. Det kan være subjektive smaksopplevelser når et måltid testes før terningen rulles og restauranten får vite om de får leve godt videre – eller må lukke dørene, fordi kundene flykter om terningen faller ned på «en», sier han.

Nettavisene er gjennom en spennende utvikling, men det har blitt stadig vanskeligere å skille mellom journalistisk baserte artikler og kommersielt innhold. Samtidig har oppmerksomhetssøkende bloggere, som har gitt seg selv tittelen «ekspert», fått stadig større legitimitet, selv om de ikke har nødvendig utdannelse for eksempel innen kropp og trening til å kunne fremstå seriøst.

Myndighetene passer på

 Det er primært Mattilsynet som har ansvar for kostholds produkter i Norge i dag. Legemiddelverket kontrollerer eventuelle medisinske påstander dersom slike fremmes i markedsføringen.

– Vi er en utrolig spennende bransje der jeg ser et godt engasjement og gode holdninger for å følge våre felles regler.

– Det fine med Direktesalg er at det gir en mulighet for alle til å få seg en jobb som gir inntekter. Det gjelder uansett om man vil ha det som heltidsjobb, deltidsjobb eller bare som en hobby, avslutter Jan-Fredrik Torgersen.