ARKIV

Bli kvitt den ubehagelige nervøsiteten

april 2, 2019 11:20 am

Som direkteselger møter du mennesker hele tiden. Du hilser, presenterer og selger både deg selv og varene du representerer. Litt nervøsitet skjerper deg, men kan også føre til ubehag, rødming og skjelving. Vi presterer sjelden så bra som når vi er nervøse.


Av: Torger Bjørnstad

Kjenner du at hjertet slår ekstra og hendene og kroppen begynner å skjelve når du skal gjøre din presentasjon foran flere kunder. Kanskje blir du varm, ekstra rød i kinnene – muligens litt svimmel?

Vi snakker om den nervøsiteten som kan ramme oss alle, som ikke er like ille som angst – men som likevel kan føles både begrensende og frustrerende.

Men hvordan definerer vi nervøsitet?

– Det kan være opplevelsen vi får når noe står på spill, svarte professor Per Einar Binder da han ble intervjuet av VG. Han er professor ved institutt for klinisk psykologi ved Universitet i Bergen.

Slik møter vi nervøsiteten

Nervøsitet kjenner vi ofte når vi skal holde en presentasjon. Du begynner å merke det når «startskuddet» nærmer seg. Da er det en viss mulighet for å kjenne at hjerteraten går opp, kanskje er du litt håndsvett.

De kroppslige reaksjonene kan være ubehagelige, men er helt normale, sier Binder.

– Når bør vi ta grep om nervøsiteten?

Det er når du merker at du lar være å gjøre ting som du også vet ville vært bra for deg, svarer han til VG. Hvis det er blitt så galt at du ikke tør å søke på for eksempel en jobb, da har det gått alt for langt. Men også hvis du er redd for å ta ordet og lar være å si noe.

Angsten for å tape ansikt

Ifølge Binder kommer nervøsiteten vår av at vi oppfatter at det er en eller annen form for risiko i bildet.

– Når vi er nervøse handler det ofte om angsten for å tape ansikt.

De som tilsynelatende aldri er nervøse og elsker å snakke høyt foran andre er ofte veldig ekstroverte. Men det er klart at ekstroverte også kan bli nervøse, men de blir også stimulert av nervøsiteten.

– For det er bra med litt nervøsitet?

– Nervøsitet er bra, det skjerper oss, sier Binder.

Hvis det føles som om nervøsiteten kommer brått kan det, ifølge Binder, handle om at du er ute av trening. At det er lenge siden du for eksempel har presentert dine tilbud foran en forsamling.

Grep for å bli kvitt den ubehagelige nervøsiteten

Her kan du lese Binders beste tips for å bli kvitt og for å kontrollere din egen nervøsitet.

  1. Utsett deg selv for det du er nervøs for

– Å utsette seg selv for de situasjonene du er nervøs for, det får nervøsiteten ned – og gjør det mer til rutine. Du blir venn med angsten din, og i veldig mange tilfeller gir den slipp, sier professor Binder.

Han legger til at det kan sammenlignes med å være nervøs for å fly. Flyr du ofte slapper du av, flyr du lite kan du oppleve å bli stresset eller angstfull.

– Utfordre nervøsiteten din. Den betyr bare at her står det noe på spill – og det er en bra ting, sier han.

  1. Fokuser på hva du vil si

– Når du skal fremføre noe for en større gruppe, fokuser på budskapet og ikke på deg selv. Hva er det viktig å si? Hva er verdiene dine? Dette gjelder alt fra en fremføring, til taler til jobbintervju, sier Binder.

Ifølge ham vil fokus på budskapet gjøre at du distanserer deg fra tankene om hva andre synes om deg.

Ved å bli mindre opptatt av hvordan du selv fremstår kan presset rundt situasjonen senkes.

– Nervøsiteten er sterkt knyttet til hvordan andre vurderer oss, men den kommer også når noe er veldig viktig for deg, sier Binder.

  1. Kjenn etter kroppen din

Hvis tankene begynner å svirre mye så kan det være lurt å omdirigere oppmerksomheten din.

– Disse tankene handler om fremtid og hva du er redd for at skal skje, sier Binder.

Han råder deg til å kjenne etter kroppen din. Kjenn for eksempel etter hvor bena dine er, det får oppmerksomheten din over på «her og nå».

  1. Bruk kroppsspråket

Jobb med kroppsspråk som støtter deg i det du gjør, sier Binder og legger til:

– Hvis du krymper deg selv sammen og gjør deg veldig liten, så kan du samtidig kommunisere til deg selv at du er usikker. Å la armene være litt ledige, å våge å ta plass i rommet rent fysisk også – det kan gjøre at du kjenner deg tryggere.

(Kilde: VG)