Noe innhold blir forbudt neste år

Mattilsynet fører tilsyn med at kosmetikk produseres og selges slik regelverket sier. Tilsynets mandat er for å forebygge helseskade, og sikre at norske forbrukere får produkter som holder det de lover. De som produserer, importerer og selger kosmetikk har selv ansvar for å følge regelverket.

Av: Torger Bjørnstad

Kosmetikk er mer enn bare sminke. Produkter som tannkrem, solkrem, hårfarge, kremer og såpe regnes som kosmetikk i lovens forstand. Visste du at tatovering også er blant disse …

Mattilsynet er spesielt oppmerksomme på at mange kosmetiske produkter inneholder stoffer som kan være skadelige i for store konsentrasjoner, eller som kan gi allergi. Det finnes derfor et eget regelverk som sier noe om hva som er tillatt å ha i kosmetiske produkter.

Men det er ikke så enkelt

Produkter som innehar eller markedsføres med desinfiserende, antibakteriell effekt osv. omfattes ikke av regelverket på kosmetikk eller kroppspleieprodukt. Desinfeksjonsmidler omfattes enten av biocidforskriften som forvaltes av Miljødirektoratet eller av legemiddelloven som forvaltes av Statens legemiddelverk.

Desinfeksjonsmidler med generell desinfiserende eller antibakteriell virkning omfattes av den norske biocidforskriften. Biocider er stoffer eller stoffblandinger som skal kunne ødelegge, uskadeliggjøre eller bekjempe virkningen av skadeorganismer.

Kosmetikk, biocid eller legemiddel

Hvor går så grensene – hva er hva? Håndsåper og andre rengjørende kroppspleieprodukter uten desinfiserende virkning, regnes som kosmetikk. Mattilsynet er ansvarlig myndighet.

Generelle desinfeksjonsmidler som desinfiserende eller antibakteriell håndvask, regnes som biocidprodukter. Klima- og forurensningsdirektoratet er ansvarlig myndighet.

Produkter som skal bekjempe spesifikke sykdomsfremkallende mikroorganismer eller lindre sår eller sykdom, regnes som legemidler. Statens legemiddelverk er ansvarlig myndighet.

Flere produkter blir forbudt fra 2020

Siloksaner gjør produkter enklere å smøre på kroppen, og finnes for eksempel i sjampo, balsam og såpe. Ettersom slike produkter brukes i stort omfang kan store mengder havne i naturen, og utgjøre en fare for miljøet.

Etter 31. januar 2020 blir siloksanene D4 og D5 forbudt å bruke i høyere konsentrasjoner enn 0,1 prosent, i personlige pleieprodukter som vaskes av ved vanlig bruk.

Også det perfluorerte stoffet PFOA blir forbudt, i likhet med et hundretalls andre stoffer som kan brytes ned til PFOA. Perfluorerte stoffer har vann – og fettavstøtende egenskaper og brukes blant annet i impregneringsmidler, men bruk i kosmetiske produkter forekommer også. Fra 4.juli 2020 blir det ikke lov å produsere, importere eller omsette produkter med mer enn 0.0025 promille PFOA i kjemikalier og produkter i EU og Norge.

(Kilde: Mattilsynet)