Nye og lynkjappe medier – en fare?

Dårlig forretningsmoral er ingen bransjer tjent med.

Som direkteselger er du en liten brikke i en stor bransje. Samme hvor dyktig og ordentlig du utfører din business, kan du fort bli lammet ved at andre gjør det stikk motsatt. De behøver ikke en gangvære en del av våre bransje, for det er mange der ute som påstår at de er direkteselgere uten å være i nærheten av å være det. Og det rammer deg!

Vi står sammen for kundenes trygghet

Det er produsentene – eller kanskje lettere å forholde seg til – varemerkene, som er medlemmer i Direktesalgsforbundet. Det er ikke åpent for hvem som helst å melde seg inn og ble medlemmer. Det er nemlig en streng prosess der klare krav må oppfylles. Det omfatter blant annet trygghet for dine kunder.

Reglene som forbundets medlemmer har forpliktet seg til å følge, regulerer blant annet til hvem og hvordan en selgerkontakt tas, hvilke salgsmetoder som kan benyttes, hvilken informasjon og dokumentasjon som skal gis ut, og hvordan eventuelle tvister håndteres.

Dårlige unnskyldninger hjelper ingen

  – Det finnes ingen grunner til å imøtegå påstander om dårlig forretningsmoral når det selges varer og tjenester med et useriøst utgangspunkt. Det gjelder for alle bransjer og alle salgsmetoder. Derfor er reglene våre medlemsbedrifter og deres direkteselgere har forpliktet seg til å følge så strenge sier Jan-Fredrik Torgersen, lederen i Direktesalgsforbundet.

– Han fastslår at å kjøpe fra en som er tilknyttet et medlemskap i Direktesalgsforbundet er som en ekstra garanti. Han trekker frem flere forhold som beskytter kjøperen.

Før kjøp skal selger gi opplysninger om varens viktigste egenskaper, totale kostnader med spesifikasjon av de enkelte elementer i totalprisen, angrerett, vesentlige avtalevilkår, selgers navn og adresse, samt hvor lenge tilbudet er gyldig.

Angrerettloven gir alle som har kjøpt en vare av en direkteselger en mulighet til å komme ut av et impulsivt kjøp, uten at de behøver å begrunne overfor selgeren hvorfor de vil gå fra kjøpsavtalen. Loven gir 14 dagers angrefrist, men fristen kan i visse tilfeller forlenges til 3 måneder, og i enkelte tilfeller til 1 år. Angrerettloven gjelder ikke for kjøp i butikk.

Selgeren gi opplysninger om fremgangsmåte og vilkår for angreretten på en klar og forståelig måte.

Det skal følge med et standard angreskjema med varen. Dette skal være ferdig utfylt av selgeren, og kan benyttes av kjøperen for å gi melding til selgeren om at angreretten benyttes. Kjøperen er imidlertid ikke forpliktet til å benytte angreskjema.

En stor bransje

– Forbudets medlemsbedriftene sysselsetter mer enn 80 000 personer i Norge. Alle disse direkteselgerne er forpliktet til å følge våre felles regler, presiserer Jan-Fredrik Torgersen.

– Vi har blitt et samfunn der det er enklere å nå ut med meninger og påstander. Det kan være subjektive smaksopplevelser når et måltid testes før terningen rulles og restauranten får vite om de får leve godt videre – eller må lukke dørene, fordi kundene flykter om terningen faller ned på «en», sier han.

Myndighetene passer på

Det er primært Mattilsynet som har ansvar for kostholds produkter i Norge i dag. Legemiddelverket kontrollerer eventuelle medisinske påstander dersom slike fremmes i markedsføringen.

– Vi er en utrolig spennende bransje der jeg ser et godt engasjement og gode holdninger for å følge våre felles regler.

– Det fine med Direktesalg er at det gir en mulighet for alle til å få seg en jobb som gir inntekter. Det gjelder uansett om man vil ha det som heltidsjobb, deltidsjobb eller bare som en hobby, avslutter Jan-Fredrik Torgersen.