GDPR: Sikrer retten til et privatliv

Publisert: 20.07.2019

Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), fastslår at: Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. Personvern handler om retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger. Alle mennesker har en ukrenkelig egenverdi.

Av: Torger Bjørnstad

Som enkeltmenneske har vi alle rett til en privat sfære som du selv kontrollerer, hvor du kan handle fritt uten tvang eller innblanding fra staten eller andre mennesker.

Viktig i et demokratisk samfunn

Personvern er en viktig menneskerettighet som skal sikre hensynet til din personlige integritet og privatliv. Et dårlig ivaretatt personvern vil også sette demokratiet i fare ved at borgerne begrenser sin deltakelse i åpen meningsutveksling og politisk aktivitet.

Den enkelte kan frykte at opplysninger om personlige forhold kan bli trukket frem og gjort til allmenn oppmerksomhet. Man kan også sette begrensninger på seg selv fordi man frykter at myndighetene registrerer og lagrer opplysninger om ens kommunikasjon med andre, ens ferdsel, interesser eller uttrykk for holdninger.

Derfor har du, blant annet gjennom GDPR, rett til å bestemme over egne personopplysninger. Derfor er også enkeltpersoners rett til å ha innflytelse på bruk og spredning av personopplysninger om seg selv, viktig. Ved innføringen av GDPR ble disse rettighetene ytterlige styrket.

Hva er en personopplysning?

Personopplysninger er alle opplysninger og vurderinger som kan knyttes til deg som enkeltperson. Typiske personopplysninger er navn, adresse, telefonnummer, e-post og fødselsnummer.

Opplysninger om hva du handler, hvilke butikker du går i, hvilke tv-serier du ser på, hvor du fysisk beveger deg i løpet av en dag og hva du søker etter på nettet er alt sammen eksempler på personopplysninger. En av de nyere utfordringene for personvernet er nemlig at vi legger igjen så mange digitale spor – ofte uten å vite om det eller tenke over det.

I loven er det definert en rekke kategorier av opplysninger som det skal mer til å kunne behandle enn andre opplysninger:

  • Opplysninger om rasemessig eller etnisk opprinnelse
  • Opplysninger om politisk oppfatning
  • Opplysninger om religion
  • Opplysninger om filosofisk overbevisning
  • Opplysninger om fagforeningsmedlemskap
  • Genetiske opplysninger
  • Giometriske opplysninger med det formål å entydig identifisere noen
  • Helseopplysninger
  • Opplysninger om seksuelle forhold
  • Opplysninger om seksuell legning
  • Opplysninger om straffedommer
  • Opplysninger om lovovertredelser

 

Med bakgrunn i Den europeiske menneskerettskonvensjon art. 8

vedtok Stortinget den 13. mai 2014 å styrke vernet om den personlige integritet da de tok  bestemmelsen om personvern inn i Grunnloven som § 102 slik:

Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller. Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.

Kilder: stortinget.no

 

Merk:Innholdet i denne artikkelen kan ikke betraktes som juridisk rådgivning men innholdet kan du betrakte som god informasjon.